Å fiske i storm  ( 24 s/m )                                                                                

Ekstremværet som kom til Østlandet sist vinter, satte ikke Fishermans Friend (som båten heter) på land, men tvert imot. Tidlig på morgenen den dagen stormen kom, dro jeg til Drøbak for å prøve fisket syd for borgen.

Det blåste friskt og skommet på toppene allerede og vinden var fra sydvest. På denne tiden av året, var det et meget bra fiske av stor gytetorsk som lå inne bak muren, borte på Hurum-siden. Det gikk greit nok å krysse fjorden på skrå ved 11-tiden. Siden jeg ikke hadde med meg sild til agning, måtte jeg først få tatt noen slike på hekkla før torskefisket kunne starte.

Det er ikke alltid like lett å få sild, eller rettere sakt finne den til et ønsket tidspunkt. Men slik er det nå med silda. Den vandrer fort og ukontrollert for oss. Derfor brukte jeg også lang tid på å oppspore en stim denne formiddagen. I mellomtiden hadde vinden dreid mer sørlig. Dette resulterte i at den nå kom rett inn Oslofjorden med full tyngde. Jeg lå ikke lenger i le av Hurumlandet.

Bølgene tårnet seg opp og vinden rev og slet i båten. Det var ikke mulig å bakke opp mot bølgene, selv med sluregir på. Været var og ble for kraftig. Slikt vær hadde jeg  ikke utfordret tidligere med egen båt. Ingen andre båter var å se i fjorden denne dagen og det var nå heller ikke så rart da. Jeg fikk ikke noe valg lenger, men måtte ta en avgjørelse hva jeg skulle gjøre.

Skulle jeg søke nødhavn inne på baksiden av Oscarsborg Festning og bli der til dagen etter, eller skulle jeg trosse stormen og krysse fjorden ned fra nordsiden av borgen for å komme tilbake til Vindfangerbokta igjen. Det er nettopp her at bølgene bryter og blir størst på strekningen inn fjorden. Tiden var knapp, for stormen bare økte på nå ved 15-tiden.  

Jeg tok sjansen på sistevalget etter å ha sjekket at flytedressen satt som ett skudd på kroppen. I tillegg hadde jeg en flytevest. Også på den elektroniske delen var alt inntakt. Det ville si at dersom jeg hadde måttet sende ut oppkall for hurtig hjelp, hadde jeg bare å trykke på den røde knappen på VHFn. Denne var koblet sammen med GPSn. Dermed ville min eksakte posisjon bli sendt ut til Tjøme Radio og Redningsskøyta som lå i Drøbak.  

Siden min erfaring med denne båt-type var å sammenligne med å kjøre go-kart, ville jeg ta utfordringen denne stormfulle vinterdagen. Båten er stødig som fjell og krenker ikke selv om alle ombord går over på samme side.

Da jeg så rundet nordsiden av Oscarsborg og fikk stormen på skrå fra styrbord, forsto jeg at dette var å spille russisk rulett. Det var ingen ting å se lenger for fokken pisket over vinduene mer enn viskeren kunne klare. Bølgene var 2 meter høye og var ikke til å kjøre igjennom. De var av de korte men høye og kom mot båten i høyde med taket. Jeg måtte ha ganske høy fart for ikke å drive med innover fjorden. Jeg prøvde å ligge nede i bølgedalene så mye som mulig, uten å miste posisjonsretningen. Vinden prøvde hele tiden i samarbeid med de frådende bølgene å kaste båten rundt, men med en stø hånd på roret fikk jeg etter mange svettedråper loset oss gjennom den sterkeste stormen på mange år.

Da jeg så la til kai på båtplassen, kom det meg folk i møte som hadde fulgt ferden med kikkert fra land. De lurte på hva f..n jeg drev på med ute på fjorden i dette været, og kunne fortelle at vinden ved overfarten var oppe i 24 sekundmeter. I ettertid går jeg alltid inn på: www.kuling.com Drøbaksundet live,før jeg reiser ned til båten siden jeg bor i Indre Østfold.

 

Stormen raste inn fjorden ved Drøbak.           Foto: Odd L.

Odd Larsson
Båstad Havfiskeklubb

 

tilbake til "havfiske"